torsdag 7. juli 2016

Piratjordmødre!

Med ferie fra jobben min som jordmor ved føden i Elverum, så må jeg innrømme at kveldene blir litt sene før jeg får lagt meg. Men selv få timer med søvn kan ikke hindre meg fra å smile for meg selv, da jeg kl 05.15 en morgen får tlf fra det neste fødeparet. Jeg har møtt mor flere ganger for å gi henne modningsakupunktur, så det er ikke mange dagene siden sist jeg snakket med henne. Hun hadde nok kjent på noen tak i livmora enkelte kvelder, men det hadde ikke blitt noen ordentlige rier ut av det. Det hun hadde kjent mest på var at hodet hadde trengt seg lenger ned. Da mor ringer denne morgenen, har hun hatt rier i ca 1,5 time. De kom overraskende på og ble fort vonde, noe jeg også hører på henne over tlf. Jeg spør om hun vil jeg skal komme nå, eller vente litt. Hun synes det er greit at de er alene litt til. Jeg lukker øynene litt til igjen, men har en følelse av at det ikke blir veldig lenge før de tar kontakt igjen. Litt i underkant av en time kommer neste tlf, denne gangen er det far jeg snakker med. Nå har vannet gått og de vil jeg skal komme. Vannet er normalt i fargen. Dette er noe som tyder på at barnet takle riene fint.
Jeg er fremme ved fødehuset ca 06.40. En strålende sommer- soloppgang har fulgt meg på veien dit. Far møter meg i døra. Mor er på badet, jobber godt med riene som kommer hvert 3. minutt. De hadde en plan om at fødselen skulle skje i andre etasje i stua, men mor hadde både dusja og kasta opp litt, og kjente derfor at det var godt å hvile der hvor hun hadde tilgang både på do og dusj. De har ordna med madrass på gulvet. En jordmor (kommende tante!) i familien har sendt en fin pakke med utstyr til fødselen, blant annet laken og kladder som nå er ordnet på madrassen. En undersøkelse viser at det er 4 gode cm, og hodet til barnet er godt nede i bekkenet. Jeg kjenner en tydelig vannblære foran barnets hode, noe som gjør at jeg blir usikker på om vannet har gått enda. Jeg ser at mor er flink til å bevege seg, fra side til side og fra liggende til knestående. Hun har ikke sovet veldig mye denne natta, og prøver å hvile mellom riene. Fødeparet ønsker å være litt alene, og jeg rusler opp i stua. Jeg prøver også å hvile litt. Det er første barnet og det kan ta tid. Jeg hører etterhvert at mor kaster opp igjen og at hun går i dusjen etterpå. Det er veldig vanlig at kroppen vil kvitte seg med det som er i magen, for å prioritere rie-arbeidet. En varm dusj vil lindre noe av smertene. Etter en stund kommer far opp for å lage seg mat, han har ikke rukket å spise noe. Jeg går tilbake til mor og sitter hos henne. Jeg sitter stille i rommet med mor, kroppen hennes arbeider jevnt og godt. For mange er det nok å vite at noen er der sammen med dem, det er bare godt at det ikke snakkes så mye.
Mor har kjøpt en pilatesball til å bruke både i fødsel og til trening etter fødsel. Hun ønsker etterhvert å bruke denne. Mens hun sitter på pilatesballen, kommer det plutselig mye fostervann, helt blakket og fint i fargen. Ved neste undersøkelse er det fortsatt hele hinner foran barnets hode, så mest sannsynlig har vannet gått høyere opp og antagelig gikk det da kl 06. Undersøkelsen viser også at fødselen går sin gang i helt normalt tempo. Babyen har hatt det fint hele veien med helt normal fosterlyd.
Jeg går litt til og fra fødeparet. De jobber en del alene, noen ganger er jeg der i stedet for far, andre ganger sitter jeg bare rett utenfor badet mens de arbeider med riene med åpen dør. Da kl er rundt 12.00 er det blitt 8 cm og hodet er trengt lenger ned. Jeg tilkaller jm2. Da hun kommer, gjør jeg en liten oppdatering på timene som har gått. Alt går som det skal.
Jeg kan høre på mor at barnet trenger nedover. Da jeg spør om hun føler at det trykker mer på, svarer hun bekreftende på dette. Ved undersøkelse er det ikke skjedd så mye siden forrige sjekk, men det lover godt at hun kjenner noe trykketrang. Riene er i ferd med å bli noe kortere og med litt lenger pauser mellom. Mor har ikke orka å spise noe denne dagen, så vi oppfordrer nå ganske hyppig til å drikke eplejuice.
Mor jobber godt videre og det ser ut som hun har energien i behold.
Fosterhinnene foran barnets hode virker veldig gjenstridige, så ved neste undersøkelse pirker jeg på dem for å lage åpning. Ikke lenge etterpå kjenner mor veldig trykketrang, og alt er blitt klart for at hun nå kan følge denne trangen. Førstegangsfødende bruker gjerne mer tid på trykketid enn de som har født før, jeg oppfordrer derfor til å fortsette å endre stilling. Hun står en stund på kne, så sitter hun en stund på toalettet (da åpner bekkenet seg godt), før hun legger seg ned igjen på madrassen. Og da hun trykker neste gang kommer hodet fint frem i åpningen. Far sitter ved siden av meg ved bena til mor, han ønsker å få ta i mot barnet selv. Jeg kjenner litt på farta på hodet, men ellers lar vi mor jobbe som hun kjenner. Far holder en varm klut mot huden nedentil for å lindre svien. Etter at hodet har kommet gradvis lenger ut over flere rier, kommer endelig hele babyen på ei ri. Far løfter barnet sitt ut i verden og opp til mor. Latter, tårer og ikke minst skriket til en sprek og fin gutt fyller rommet!
Etterhvert når morkaka er kommet, flytter hele familien inn på soverommet. Mor får noen sting, og så får hun legge seg godt til rette med babyen søkende til brystet.
Jm2 reiser hjem igjen, og jeg setter meg oppe og fyller ut papirer. Da jeg reiser et par timer etter fødsel, forlater jeg et fint trekløver i dobbeltsenga. Den ene litt undrende, de to andre smilende og lykkelige.

Vel ute av huset ser jeg mennesker som er på vei hjem fra jobb, helt i sin vanlige dagligdagse rutine. Jeg må smile litt ekstra, for jeg har vært med på noe helt spesielt i et helt vanlig hus, i et helt vanlig boligstrøk! Heldige meg :)

Hanne

Her kommer noen ord fra fødeparet, og et bilde de ønsker å dele:

 "Når vi har fortalt at vi skal ha heimefødsel, har vi stort sett fått positive reaksjoner, men som regel fulgt opp med "at dere tør!" For oss derimot var det en stor trygghet i å kunne ringe direkte til jordmora vår, og en luksus at hun kom heim til oss! I ro og fred, på vårt eget bad, fikk vi god veiledning under fødselen og god hjelp til å ta imot gutten vår. For oss var det helt riktig og ei fantastisk opplevelse å få starta på tilværelsen som trio i vår egen heim!"
--- --

Bildet gir en forklaring på den noe rare overskrifta! Det er helt tilfeldig at vi er kledd i striper begge to denne dagen :) Jordmor Camilla, som var jm2, står til venstre og jeg til høyre. Valpen i døråpningen huffa og sukka dypt flere ganger gjennom fødselen, og lurte nok på hva som foregikk. Babyen er selvfølgelig midtpunktet, og kom raskt ned til mamman sin igjen da bildet var tatt :)

1 kommentar:

  1. Gratulerer! Hyggelig at du får lov å dele dette m leserne dine😍

    SvarSlett