fredag 3. mars 2017

Hjemmefødsel i full fart!

Noen ganger går det veldig fort, og da særlig hos kvinner som har født barn tidligere. Denne mammaen hadde født fire barn tidligere, alle sammen på sjukehus. Hun hadde ikke hatt noen dårlige opplevelser, men med mange barn og en hund hjemme, ønsket hun å være minst mulig borte fra hjemmet i forbindelse med fødsel. Hun hadde begynt å tenke på dette med å føde hjemme, men var ikke helt sikker. Far var litt skeptisk, men mente likevel at det var opp til henne. Hun kunne fortelle meg at det som gjorde at hun bestemte seg for å ta kontakt, var at hun leste historiene i denne bloggen - det var jo veldig hyggelig å høre. Etter litt mailing frem og tilbake med informasjon, var det avgjort. Termin var i begynnelsen av januar, så beredskapstiden var gjennom hele jula. Jul og nyttår ble feira på tradisjonelt vis, og fødekofferten sto klar i bilen.
På selveste termindato fikk jeg en sms på morgenen om at det var tegn på at noe var i gjære. Ingen rier, men mor ønska å si fra til meg. (Jeg avtaler med de fødende at de skal hinte litt hvis de får noen forvarsler, slik at jeg kan være ekstra forberedt.) Denne dagen var jeg på jobb på føden, men hadde avtale med en annen jordmor  at hun skulle komme og ta over om jeg måtte reise ut.
Det gikk noen timer og jeg fikk ny sms om at det var begynt å komme noen rier. Foreløpig ikke regelmessig og ikke alle var vonde. Jeg ba henne gi beskjed så fort det ble mer, og bare en time etterpå kommer neste melding om at jeg sikkert bare kunne reise direkte til henne fra jobb. Denne fødekvinnen har erfaring med å alltid være "litt treg" i fødsel, men jeg har som jordmor sett at det kan gå veldig fort. Jeg hadde igjen mer enn to timer av arbeidsdagen og tenkte at det var litt lenge å vente, derfor ringte jeg henne. Av den korte samtalen vi hadde, var jeg ikke i tvil om at fødsel var i gang. Jeg sa derfor at jeg ville komme med en gang. Jeg var veldig spent på veg til fødehuset. Det er ikke veldig langt å kjøre, men det er mye trafikk og det tar noe lenger tid enn normalt å komme meg dit. Etter en halvtime er jeg fremme. Kvinnens søster skulle være med på fødsel, og hun kommer ut på trappa i det jeg kjører frem til huset. Hun ser litt stressa ut så jeg tenker at her må jeg forte meg inn. I det jeg kommer ut av bilen, sier hun at barnet nettopp er kommet ut! Da har det gått veldig fort. Jeg går inn og kan bare konstatere at alle har det bra. Navlesnora til barnet pulserer sterkt og den nyfødte gutten skriker og er rosa. Mor er veldig overraska over at det skulle gå så fort. Etter at jeg sa jeg skulle komme, hadde alt bare eskalert. Det eneste mor hadde følt seg i tvil om var om det var greit å trykke, da hun kjente trang til dette. Hun fant raskt ut at det bare var å følge kroppen og å gjøre det hun kjente. De kunne fortelle at gutten ble født i hele hinner, og mor selv hadde tatt hull på hinnene og løftet barnet opp til seg. Alt som ble gjort var helt riktig, mor fulgte instinktene sine.
Tante får klippe navlesnor og det er ingen sting å sy.
Mens jeg fyller ut papirer på kjøkkenet, kan jeg høre fornøyd prat fra stua. Babyen er lagt til brystet og forstår akkurat hva han skal gjøre. Barnets tante, som har vært med på sin første fødsel, kan nesten ikke tro at det er normalt at en som nettopp har født kan være så sprek 😊
Da jeg dagen etter spurte om mor hadde følt seg utrygg, fikk jeg til svar at hun visste at jeg var på veg og at hun derfor følte seg helt trygg. Hun var jo ikke alene selv om jeg ikke rakk frem.
Denne fødselen gikk fort ift kvinnens tidligere fødsler. Det kunne fort ha blitt en fødsel i bil om hun ikke hadde valgt å føde hjemme. Når det er midt på vinteren, er det jo greit å bare kunne bli inne i det varme huset sitt og slippe å tenke på å "pakke seg avgårde". Da jeg reiste hjem fra barselvisitten jeg var på dagen etter fødsel, så var det med en god følelse av at enda en familie hadde fått oppleve gleden av å få møte barnet sitt for første gang hjemme i fred og ro.

Mor har sendt et bilde av den fine gutten, som jeg får dele her.





Noen ord om fødselen fra mor, som hun ønsker å dele:



Med fire fødsler bak meg følte jeg meg trygg på at dette var noe jeg kunne gjøre hjemme. Som alenemor i en litt sær livssituasjon, var det en del praktiske årsaker til at jeg valgte hjemmefødsel. I tillegg var det noe av den roen rundt fødsel som andre formidler gjennom fødehistoriene sine som tiltalte meg. Jeg liker rett og slett å få arbeide i fred under fødselen. Det var noe jeg i høyeste grad fikk gjøre også i og med at denne fødselen utartet seg så annerledes enn tidligere. Far til det nyeste tilskuddet bor i nabohuset, men han hadde pent bedd om å få slippe å være med på fødselen. Søsteren min skulle derfor få være med, dels for å ta seg av hunden vår og dels for å få avkreftet en del fødselsfordommer. Hun rakk akkurat å ankomme med buss fra Oslo, takket være at hun forsov seg fra jobb denne dagen og at min stefar sluttet tidlig på jobb og rakk å hente henne på bussen
Alle de fire tidligere fødslene har gått tregt i alle faser. To av barna har kommet etter termin. Nr. 4 kom ikke før 11 dager over termin, etter 2 uker med maserier. Jeg trodde også denne ville dra ut og jeg tok meg tid til både det ene og det andre av praktiske gjøremål selv om jeg var rimelig sikker på at fødselen var i gang. Jeg ønsket heller ikke å stresse jordmoren på jobb ettersom jeg regnet med at fødselen ikke ville være aktivt i gang før mange timer senere. Heldigvis hadde Hanne såpass mye erfaring og magefølelse at hun skjønte tegninga og dro fra jobben. Samtidig så er jeg så glad for at jeg fikk oppleve å føde helt alene. Søsteren min sto i døra og rev seg i håret og lurte på om hun skulle gjøre noe, men jeg følte meg rimelig trygg selv om det var litt overveldende at alt gikk så fort. Bare en sånn banal ting som å få lov til å gå på do når man føler for det var med på å gjøre fødeopplevelsen bedre enn på sykehus. Det eneste jeg var redd for var at det skulle gå så fort at jeg ville revne, men også det gikk fint. Det å få ta imot sin egen baby helt selv, i tillegg til at han kom inni fostersekken og man bare visste instinktivt hva man skulle gjøre, var en fantastisk opplevelse. Alle fasene av fødselen gikk så fort at jeg følte meg i uforskammet god form etterpå.
Jeg hører folk si at om man snakker om drømmefødsler så har man bare glemt alt det vonde, men dette var virkelig bare en flott opplevelse og jeg hadde garantert valgt hjemmefødsel igjen om det ikke var for at jeg hadde fått de barna jeg skulle nå. Så tusen takk Hanne, for at et svangerskap som ikke hadde en så lykkelig start fikk en så flott avslutning.