mandag 10. juli 2017

Enda en rask vinterfødsel!

Bare et par måneder etter forrige fødsel, var terminen til det neste paret. Denne historien er altså noen måneder gammel nå.
Dette paret hadde et barn fra tidligere, og han ble født i ambulanse. Pappan fikk ikke vært med, og mammaen opplevde det veldig ubehagelig både i forhold til liten plass og det at hun fikk beskjed om å holde igjen selv om hun kjente at hun måtte trykke. Selv om det ikke var styrtfødsel, så gikk det noe fortere enn for mange andre som føder sitt første barn. Vi snakket en del om dette på de to besøkene jeg hadde hos dem før fødsel. Det var et sterkt ønske om å få være hjemme og å kunne følge kroppen sin uten om å bli bedt om det motsatte, denne gangen.
Som flere av de andre, ville også denne kvinnen ha modningsakupunktur ukene før termin. Terminen var i mars, men både jeg og mamman hadde en følelse av at det skulle bli februar-barn. I vinterferien skulle jeg ha ferie, så derfor ble det med bare to runder med modningsakupunktur. Jeg nevnte for kvinna at jeg trodde vi kom til å møtes i vinterferien. Det trodde hun også!
Ganske tidlig i vinterferien fikk jeg en følelse av at jeg kom til å bli kontaktet på lørdag. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kjente det på meg. Og ganske riktig; lørdag morgen får jeg en sms om at det er noe på gang, men ikke så mye at jeg trenger å komme. En og en halv time senere får jeg en ny sms hvor fødekvinnen forteller at det er blitt noe mer regelmessig, men fortsatt korte rier som ikke føles vonde. Jeg ber henne ta kontakt igjen da hun føler at det øker på. Klokka er blitt 07 på morgenen og jeg tenker at det kan være lurt å gjøre meg klar. Jeg står opp, spiser og ordner meg, og så venter jeg. Jeg lurer litt på om jeg skal sende en sms og høre hvordan det går, men tenker at det er dumt i fall riene er dabbet av og hun kanskje har klart å få sove litt. Det er veldig spennende å sitte slik å vente!
09.20 ringer telefonen og det er mannen jeg snakker med. Han sier at de ønsker at jeg skal komme fordi det er blitt mer vondt, og dessuten er vannet gått. Jeg har alt klart, så det er bare å få på seg klær og reise. Mens jeg snakker med mannen hører jeg i bakgrunnen at mor får ri. Og jeg er ikke i tvil om at hun trykker. Jeg sier til mannen at det høres ut som hun trykker. Han ber meg vente litt, snakker fort med kona og sier til meg at ja, hun føler at det trykker på. Jeg har en halvtime å reise, så jeg sier til mannen at dette rekker jeg ikke. Kvinner som har født normalt tidligere, har raskere trykketid enn med første barnet. Jeg sier at jeg skal komme så fort jeg kan og vi legger på.
Jeg kommer meg raskt av gårde og da jeg er kommet ut på hovedveien ringer jeg opp igjen. Jeg hører at det arbeides godt, og etter en beskjed fra kona sier mannen at han må legge fra seg telefonen. Jeg har høyttaler på på tlf, så jeg kan kjøre trygt samtidig som jeg eventuelt kan bistå hvis de trenger det. Etter et minutt eller to kan jeg høre et lite barn som skriker av full hals, og jeg smiler stort for meg selv og sjekker klokka. Det er gått ca et kvarter siden mannen ringte meg første gangen. Mannen er straks etter på telefonen og sier at barnet er kommet, og jeg ler litt og sier at jeg hørte barnet. Jeg ber de holde barnet varmt og forteller at jeg er halvveis.
Da jeg kommer frem er det til glade foreldre. Mor sitter på gulvet med en fin, rosa jente som ligger varmt og godt inntil brystet Hun har ikke tatt tak enda, men det er helt normalt at noen bruker litt tid på det. Navlesnora er ferdig med å pulsere, så pappan får klippe den. Mor sto på kne på gulvet da hun fødte, så jeg og mannen hjelper henne og barnet på plass i senga. Jeg setter noen få sting, og så får mor lagt seg mer godt til rette med jenta godt inntil seg. Da er jenta klar og hun tar fint tak i brystet.
Jeg ordner med papirer og vi veier og måler jenta før jeg reiser hjem igjen.
Jeg er glad for at alt gikk så fint denne gangen også. Pappan som ikke fikk vært med på første fødsel, ble selv jordmor denne gangen!
På barselvisitt dagen etter, sier de at de følte at de hadde det trygt, og at de gjerne har hjemmefødsel igjen om det skulle bli aktuelt. Det er godt å vite at de føler at de fikk en fin opplevelse selv om det gikk mye fortere enn de trodde på forhånd :) Når fødeparet er fornøyd, er jordmora fornøyd!

Foreldrene har sendt bilder som jeg kan vise frem. Da hun hadde født sitt første barn, fikk mammaen biter av morkaka for å spise ved det sykehuset hun kom til (ikke i Norge). En lege ved sykehuset forska på at dette kunne motvirke fødselsdepresjon. Mor ønska også denne gangen å innta biter av morkaka men syntes det var vanskelig å spise den rå. Hun ønsker å formidle til andre som ønsker å gjøre det samme, om at det fungerer veldig bra å kjøre det i en blender sammen med eplejuice.


Morkake blandet med eplejuice.

Stolte foreldre og fornøyd storebror sammen med den lille jenta.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar